Hestehelg

Friskt om mårran, men det gikk over

Friskt om mårran, men det gikk over

Ja, man kan trygt si at helgen sto i hestens tegn. …som om det var noe nytt!

Men uansett… Planen var å dra til Kongsvinger på lørdag for å delta i Felleskjøpet Champion 120 Cup og til Fredrikstad på søndag for å debutere i 130cm. Og med en bil som funker og en hest som hopper kunne vi glede oss over å få gjennomført Plan A!

Så da var det bokstavelig opp å hoppe grytidlig lørdags morgen for å rekke fram til Kongsvinger i tide. Friskt og kjølig var det i stallen, men meteorologiske lovet oss en drastisk temperaturøkning utover dagen. La meg si det sånn… De fikk rett!

For da vi svingte inn på parkeringa på stevneplassen og åpnet døra slo både knott og varme i mot oss. Insekter er ikke akkurat Baggis’ yndlingstema så vi lot henne få stå på bilen så lenge som mulig mens vi sjekket at det ikke ble alt for varmt for henne.

I full gang i 120cm

I full gang i 120cm

Etterhvert ble det dags å sale opp og mens halen gikk og bakbeina sparket unna insekter så godt det lot seg gjøre fikk både hest og rytter på seg stevneutstyret. Av en eller annen grunn var det noen som bestemte at alle måtte ri med ridejakke i tropevarmen, så man kan trygt si at Katja hvertfall ikke frøs da de skrittet inn på oppvarmingen.

Katja (og jeg) merket at Baggis nok var litt preget av varmen. Ikke så mye, men hun var nok en smule seigere enn vanlig. Best å ikke hoppe henne altfor sliten før det gjaldt. Det gikk helt greit og snart var det vår ekvipasjes tur til å gå inn på banen. Så mens Katja og Baggis skrittet rundt og gjorde seg klare beveget jeg meg til terrassen utenfor dommerboden for å filme.

Ok. Da setter vi i gang. Kamera går og ekvipasjen får opp tempo inn mot første hinder. …og over. Baggis er fortsatt en anelse seig, men hun hopper. Over bølgehinderet også. Så følger en tre-kombinasjon. Så vidt jeg kan se treffer de godt på A-hinderet og ett steg, ett steg sitter det også og alle bommene blir liggende.

Doobel null, poeng og plassering!

Doobel null, poeng og plassering!

Snart omhopping…. Jada, feilfritt i første fase og litt høyere tempo nå i omhoppingen. Ser bra ut, men en litt for drøy sving der. Uansett, bommene ligger hele veien til mål og det blir en dobbel nullrunde igjen!.

Det blir noen spennende minutter å vente til klassen er ferdig, men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves heter det jo. Det blir både poeng i cupen, plassering, sløyfe og penger tilbake!

Kan jo da ikke være annet enn fornøyd…og begynne å gru-glede seg til debuten i 130cm på søndag!

Undertegnede hadde nok en gang gleden av å tråkke ut av senga leeenge før resten av verden hadde tenkt å gjøre det samme. Men her skulle det jobbes på hjemmebane og derfor befant jeg meg midt ute på arenaen fra og med første klasse som hindervakt og banebyggerspire. Det var godt og varmt i solsteiken allerede fra morgenen av og kvikksølvet fortsatte å stige gjennom hele dagen.

Varmt på Bekkevold også

Varmt på Bekkevold også

Det ble varmt i toppen, men ikke verre enn at det var tålelig og ikke så langt ut på formiddagen ankom fruen, Katja og Baggis. Som vanlig i veeeeldig god tid. Men pyttsan. Baggis ble stående på bilen hvor det definitivt var kjøligere – eller rettere sagt ikke fullt så varmt – som utenfor. Hun klaget ikke. Grei temperatur og ingen insekter.

Sakte, men sikkert gikk stevnet sin gang og det nærmet seg debuten. Nå hadde det seg slik at det bare var vår ekvipasje som skulle ri 130 klassen. Da ble det ingen konkurranse, men Katja fikk ri likevel. Kall det gjerne en form for banetrening.

Uansett. Det ville bli veldig nyttig erfaring så det var bare å kaste seg ut i det. Esben var på plass og han gikk banen sammen med Katja og noen andre av sine elever. Han hjalp også Katja med oppvarmingen mens jeg fan fram til helgens andre terrasse for filming. Før jeg klatret opp på den kikket jeg ut på banen. Hmmmm…. 130cm er høyt! Og flere av hinderne så ganske så makset ut. Kjente at pulsen steg da jeg klatret opp på terrassen og det var ikke bare på grunn av klatringa.

Mer enn greit over 130cm!

Mer enn greit over 130cm!

Jeg var klar og Katja var klar. Hvertfall var hun inne på banen og skrittet litt rundt. Det pep, klarsignalet, og Katja fikk Bagatell opp i gallopp. En stor volte før start for å få inn rytmen og så var de i gang. De fant flyten med én gang. I dag var seigheten fra i går borte og Bagatell var der Katja ville ha henne. Fram og lydhør for hjelperne. Det danner et godt utgangspunkt og det begynte bra. Stegene traff og når ting funker på bakken hopper Bagatell fantastisk.

La oss bare konkludere med at på tross av en ganske nervøs Katja kom de godt gjennom sin første 130cm. At det ble åtte feil spiller ingen rolle. Katja er fullstendig klar over hvorfor, men det viktige var hvor fint det fungerte på det aller, aller meste. Og som du kan se av bildene er det ingen tvil. Når Katja gjør jobben på bakken fikser Baggis det meste i lufta!

Nesten høyere enn Fredrikstadbrua!

Nesten høyere enn Fredrikstadbrua!

Så det var en veldig fornøyd (og lettet) Katja som sammen med Bagatell skrittet av banen etter endt dyst. En milepæl dette, å komme gjennom en ny høyde med en veldig positiv opplevelse! I tillegg var trener’n fornøyd og pekte på akkurat de samme tingene som Katja. Så nå er vi klare for på nytt å forsøke på 130cm på Tune neste helg. Nå vet vi at kvalifisering til inbendørs NM i november er innen rekkevidde!

Posted in Stevner and tagged , , , , , , , .