Hvis du har holdt et lite øye med denne bloggen det siste året har du nok fått med deg at hele teamet er flittige brukere av verktøyet Equiband. For helt siden vi for omtrent ett år siden satt igang med rehab’en av Pop-Corn etter inngrepet, har Equiband vært en viktig del av hestehverdagen vår.
For Equiband funker ikke bare i rehab-sammenheng. Det kan brukes av stort sett alle hester uansett hvor de befinner seg her i livet. For eksempel å bygge muskler og forberede unghester for rytter, for å opprettholde styrke og mobilitet for eldre hester, for vedlikehold av hester i konkurranseform og ved gjenopptakelse av trening for hester som har hatt en hvileperiode, nødvendigvis ikke på grunn av skader.
Dessverre hadde vi ikke tilgang til Equiband helt i starten for Fia, men heller sent enn aldri. Så siden omtrent midt i juli i fjor – da hun fikk sine første opplevelser med Equiband – har vi brukt det jevnlig i den daglige treningen.
Fia har alltid vært…. tja… skal vi kalle det interessant å lonsjere. Det har aldri vært mangel på verken energi eller framdrift og av og til har det gått ganske så over stokk og stein! Hun har spunnet rundt i lonsja og definitivt verken gått lang eller dyp. Neida, flatt jern og så har det roet seg ned etterhvert som hun har blitt sliten.
I tillegg til at hun har hatt energi i bøtter og spann er farta i lonsjen en måte å klare å holde balansen på når man ikke helt har kjernemuskulaturen på plass. Sammenlign det gjerne med sykling. Det er lett å holde balansen med litt fart. Mye vanskeligere blir det derimot når farten blir lavere og lavere og lavere.
Slik er det med hesten også. Med uutviklet muskulatur, blir det lettere for den hvis farta økes, og siden den gjerne vil ha det lett, tråkker den på gassen. Akkurat som Fia.
Men etterhvert som tiden har gått og at Fia gjennom vinteren gradvis har bygget muskler, ikke minst ved hjelp av Equiband, ser vi nå at ting er i ferd med å endre seg. Joda, fortsatt er både energi og framdrift på plass, men nå er det blitt mer kvalitet over sakene.
Det er ikke lenger ti minutter flatt jern, det går ikke lenger så sand og småstein spruter. Fia har tydelig utviklet kjernemuskulaturen sin og hun klarer nå i mye større grad enn tidligere å bære seg under lonsjeringen. Det går saktere og aktiviteten bakfra er mye bedre og tydeligere.
…og selv det å gå fra ganske skjermet innendørs lonsjering til å bli lonsjert ute, der det kan oppstå mange flere forstyrrelser, har fungert greit. Fia har utviklet seg og går nå mye bedre, ikke bare ved arbeid fra bakken, men også under rytter.
Det var veldig tydelig i går hvor lonsjeringen foregikk med Equiband på utebanen. Fia var ganske så rolig og gikk veldig bra både i trav og galopp. Kanskje spesielt i galoppen hvor hun nå klarer å galoppere rolig og med veldig god aktivitet i bakbeina
Modern therapies can restore a sexual relationship in How does cialis work? treatment. The primary care physicians who are the.
. Hun får dem godt innunder seg og «setter» seg nå mer. Eller som Katja sier, «nå galopperer Fia i oppoverbakke!»
…akkurat slik som hun skal!
