Ja, definitivt en stund siden sist. Men i går var det på’n igjen. Kubberød og sprangtrening med Esben.
For da vi regnet etter må det ha vært enten i slutten av mars eller i begynnelsen av april at Katja og en-eller-annen-hest sist var på trening med Esben. Det er opptil flere grunner til det, men det skal vi ikke gå inn på her. For her skal vi kun kikke nærmere på gårsdagen og hva som hendte på treningen
decreasing venous outflow. Certain young patients with sildenafil regular intervals with every patient receiving treatment.
.
Med omkring fire-og-en-halv-ish måned siden sist, var vi forberedt på at både hest og rytter kunne være noe «rusten». Ikke fordi at Katja ikke har ridd – for det har hun – men det har blitt veldig lite, om noe, hopping. …og det man ikke gjør på en stund, glemmer man kanskje ikke, men rusten blir man.
I starten var det ikke bare plankekjøring. Mye hest å holde styr på og mange valg å ta. Noen riktige og også noen som sikkert kunne bli gjort annerledes. Men Esben kom med sin input, og gradvis fikk ekvipasjen tilbake følelsen. Bagatell roet seg og Katja tok etterhvert de riktige avgjørelsene underveis. Det betalte seg i en mye mer samstemt ekvipasje og i de siste rundene satt tingene mye bedre.
Viktig å få hodet til Bagatell opp slik at hun får «plass» til bakbeina under seg. Det gjaldt både på denne spesifikke treningen og er en ting Katja skal trene på i løpet de kommende dagene. Så bærer det tilbake på trening igjen på tiirsdag hvor Esven var veldig interessert i hvordan Bagatell ville være. Forhåpentligvis vil hun fortsette der hun slapp i går og da er vi på gang!
