DI-stevne på Mossemarka

90cm - lett som en plett.... ?

90cm - lett som en plett.... ?

Før DI-stevnet på hjemmebane var vi i tvil om hvilke høyder ekvipasjen skulle forsøke seg på, men med god selvtillit fra sprangtreningen på onsdag ble Katja enig med seg selv og støtteapparatet om at 80cm og 90cm lå innenfor rekkevidde.

På sprangtreningen fungerte nemlig Piaff’en bedre enn noensinne og da hadde Katja lyst til å forsøke seg på disse høydene. Med ganske kjente hindere og en bane uten de store tekniske utfordringene trodde vi det skulle være overkommelig, og dagen rant med sol fra skyfri himmel. Alt lå til rette for en flott stevnedag.

Utfordringen med et DI-stevne er at man aldri helt har kontroll på hvor mange som egentlig dukker opp, men med maksimalt vårvær antok vi at det ikke skulle være noe problem å få dagen til å gå. Det skulle vise seg å være helt korrekt. Det krydde av to- og firbeinte og kiosken hadde sin fulle hyre med å få vaflene, isen og brusen unna i tide. Det gikk nok litt kaffe også, men jeg har en mistanke om at de kalde drikkene satt i førersetet.

Katja hilser dommer og publikum

Katja hilser dommer og publikum

Klassene tuslet seg avgårde og etterhvert måtte Katja begynne å tenke på å gjøre seg klar. Det var bare to ting….

1) I alt peset med å arrangere hadde vi helt glemt å melde henne på! Heldigvis var det et Drive In stevne, så påmelding gikk greit likevel.

2) Nøkkelen til stevneskapet lå igjen på kjøkkenbenken hjemme, og uten nøkkel ikke noe utstyr. Heldigvis dukket en snill nabo opp og han tilbød seg å svippe Katja hjemom for å hente nøkkelen, så da ordnet det seg også.

Ok, med nøkler og påmelding under kontroll varte det ikke lenge før jeg så en rød og hvitkledd rytter hoppe og sprette rundt omkring på stiene rundt Mossemarka. Piaff var frisk som få og skulle ha med seg alt det spennende som skjedde på senteret. Hester, ponnier, ryttere, folk og fe, tjo og hei, bokstavlig talt.

Det fortsatte på oppvarmingen. Piaff’en var skikkelig baby, overvåken og trippet rundt omkring og skulle ha med seg alt. Katja fikk til slutt rimelig kontroll og oppvarmingen ble unnagjort ganske så greit, og de skrittet ut mot banen for å vente på sin tur. Men det med å vente syntes ikke Piaff var særlig aktuelt. Han klarte ikke helt å stå stille, men Katja lot seg ikke stresse og hadde tålig kontroll.

Katja går gjennom banen en siste gang før start

Katja går gjennom banen en siste gang før start

Så var alt klart for å entre banen, hilse dommerne som koste seg i sola og sette igang. Og igang satte de, om enn noe uryddig. Best å få opp grunngalloppen og gi Piaff andre ting å tenke på enn alt det spennende som foregikk rundt omkring, og så bar det over første hinder. Traff vel ikke helt hundre på steget, men over kom de. Og slik fortsatte det vel stort sett gjennom hele banen. Litt uryddig til tider, og Katja måtte virkelig jobbe for å finne stegene. Traff ikke alltid, men ikke værre enn at de kom seg feilfrie gjennom hele banen. En runde som nok ikke hadde innbragt seieren i noen feil og stil klasse, men, feilfritt ble det.

Katja var fornøyd. Hun hadde klart å jobbe baby’en over alle hinderne og fått belønning i form av en feilfri runde. Nå ventet 90cm, en høyde Katja aldri før har ridd Piaff gjennom på stevne. Tror faktisk han bare har èn tidligere 90 runde og da ble det noen feil, så Katja var en smule spent før oppvarming og lurte fælt på om han kom til å være like våken og spretten som tidligere.

Hun oppdaget fort under oppvarmingen at Piaff hadde fått ut litt av futten, og han oppførte seg nå mye bedre. Han var fortsatt frem og våken, men hadde lagt av seg de værste babynykkene. Oppvarmingen gikk fint og uten problemer av noen art og Katja var fornøyd og godt forberedt der hun skrittet opp til utebanen igjen.

Jeg så det jeg også. Piaff var annerledes nå. Roligere, fortsatt våken, men enklere å håndtere. …og der var de igang!

Ungponnien må av og til overtales ;-)

Ungponnien må av og til overtales 😉

Første hinder, lang, rett linje mot nummer to. Traff fint på steget der også. Samme på hinder tre, og fire og fem. Dette så da veldig fint ut. Fulltreff på det sjette hinderet og over med god klaring. God rytme, fint grunntempo og i balanse inn mot sju’ern. Den satt, og det gjorde det åttende og siste også. En veldig bra runde! …og ny CR-sløyfe.

Kort oppsummert var Katja veldig godt fornøyd med de to startene. Helt grei, men uryddyg første runde og en andre runde hvor alt satt mye bedre, både rytme, steg, tempo og balanse.

Montro om vi skal feire nasjonaldagen en dag på etterskudd med L-stevne start i LB på Kongsvinger?! Sikkert noen utfordringer der også!

Posted in Stevner and tagged , , , .