Definitivt tilbake!

Høyt over 120cm!

Høyt over 120cm!

I år er en av planene å delta i Felleskjøpet Champion Cup hvor de tretti (tror jeg) beste rytterne til slutt er kvalifisert til å starte under KOHS i oktober. Kvalifiseringen går i 120cm og selv om det er mange om beinet, er det et uttalt mål å være blant de tretti beste når cupen avsluttes.

Derfor var ekvipasjen påmeldt i Askim neste helg for å starte det første av totalt fem cup-stevner. Men for et par tre dager siden kom meldingen om at stevnet i Askim måtte avlyses av smittevernmessige hensyn. Kjipt nok med den planlagte cup-starten, men vi gikk også glipp av verdifull matchtrening. Eller…? Gjorde vi det?

Neida! Etter en kjapp sjekk på Horsepro fant vi er D-stevne i Drøbak, og selv om påmeldingsfristen egentlig var gått ut fikk jeg likevel lirket inn «vår ekvipasje» med plan om å gå 110cm og 120cm.

Selvfølgelig skjedde det ett eller annet med alarmen på mobilen slik at vekkelsesprosessen ikke ble helt som tiltenkt. Vi forsov oss kort og greit. Heldigvis ikke med mer enn en drøy halvtime, men uansett nok til at dette kunne bli hektisk. På grunn av forsovelsen og det faktum at regnet høljet ned bestemte vi oss for at vi tok starten i 110cm på sparket. Ble det litt for travelt gikk vi for kun 120cm. Det er tross alt der ekvipasjen trenger matchtrening.

…og slik ble det. I stedet for å stresse for å rekke 110cm roet vi ned og fokuserte på starten i 120cm i stedet. Lurt det, for regnet var på hell og da vi salet opp kunne vi gjøre det uten å bli bløte. Alltid positivt det!

Det var mange strykninger. Derfor gikk tiden fort fram mot start og da ekvipasjen var ferdig påsalet kunne vi gå rett inn på oppvarming. Det var uvanlig stille og rolig der inne også. Bare en fem, seks andre ekvipasjer som tok for seg av kryss, rekk og oxer. Etter noen runder i trav slo Katja Baggis over i gallopp og mitt falkeblikk kunne ikke oppdage noe uvanlig. Så fort Katja følte for det kunne hun styre på krysset og få Baggis over i hopp-modus.

Det ble en veldig fin oppvarming og etter å ha avsluttet med en høy oxer var ekvipasjen så klar den kunne bli. Point of no return og de var inne på banen mens foregående rytter gjorde seg ferdig. Så fikk de klarsignal, hilste på dommeren, et par store volter for å få opp tempo og finne rytmen og så var de i gang.

Omhopping

Omhopping

De første hinderne ble passert uten problemer og så vidt jeg kunne se på den bitte lille skjermen på videokameraet så det ut som om både flyt, rytme, tempo og steg var på plass.

Inn mot den første av tre kombinasjoner og lekende lett over den også. Et par tre hindere til, så var de klare for direkte omhopping og dro opp farten. De var i siget og fortsatt stemte det meste selv om Katja måtte ri en noe lenger ridevei enn planlagt ved en anledning. Men bommene lå de, og ekvipasjen slo til med en dobbel null!

Som vanlig, hadde jeg nær sagt, ble det første uplasserte, men det spilte egentlig ingen rolle. En feilfri runde hvor mye stemte skal man ikke kimse av, og hvertfall ikke når man har stått skadet på sidelinja i to måneder. Men nå er vi definitivt tilbake!

Posted in Stevner and tagged , , , .