Debut i MB

Tiden var kommet. Katja hadde gitt tydelige signaler på at hun var klar ogSolo har vist at hun har kapasiteten inne.

Vi har holdt litt igjen. Av flere årsaker, bl.a. fordi vi ønsker å skynde oss langsomt. Et av målene for 2011 er å bli stabil i LA noe vi har definert som minst åtte feilfrie runder. Det har vi klart, for før stevnet på Kongsvinger kunne ekvipasjen vise til 10 helt feilfrie starter i LA. Katja har veldig lyst til å kvalifisere seg til AEG i februar neste år, og så vidt vi vet vil omhoppingen i kvalifiseringsstevnet gå i MB. Kanskje ikke den beste timingen for en debut i den klassen. Da bedre å ha noen starter i MB i beltet før kvalifiseringsstevnet. Så derfor bestemte vi oss for å la sommerfuglene i magen få fritt spillerom ved gi tommel opp for debut i MB under forutsetting at starten i LA skulle gå som smurt og ikke gi noen indikasjon på at det ikke skulle funke med hindere 10cm høyere.

Målet med starten var altså å få en liten smakebit på MB og vi la vekt på gode rideveier og kontroll på Solo. Lat som om det er feil og stil, bry deg ikke om tiden, ha det gøy! Blir det feilfritt så er det en bonus, og skulle det også bli plassering, enda en bonus.

Det begynte jo ikke akkurat med plankekjøring. Solo er en skimmel, og det betyr at møkka synes *veldig* godt på henne. Fredag var heller ikke noe unntak i så måte. Hun måtte vaskes må vite. Mens vi sto der med slange, såpe og vann skjedde det. Solo tråkket av seg den ene skoen! Ikke akkurat som planlagt og værre timing kunne det ikke bli. Ikke det enkleste å rive en hovslager ut av godstolen klokka ni på en fredagskveld!

Etter en hektisk stund med kreativ tankevirksomhet kom Fruen på en god idè. Var det listet opp noen stevnehovslager i ryttermeldingen? Hmmmm….. jo, var det ikke det, da? En kjapp tur innom Internett og, joda, det var det og snart hadde vi ham på tråden. Om han kunne feste skoen på Solo før stevnestart? Jo, det skulle vel ikke være noe problem! Det var bare å ringe så snart vi var på stevneplassen så skulle han komme å få skoen på. …og det gjorde han!

For å gjøre en lang historie kort…. LA gikk greit, den. Katja red en kontrollert runde hvor hun holdt Solo litt igjen for å ha kontroll på henne og slik at hun ikke ble for flat. Det ble ingen knalltid, men en fin og feilfri runde som gjorde at vi nå hvertfall ikke kunne trekke oss i MB selv om sommerfuglene nå for alvor hadde livnet til i mageregionen og pushet hvilepulsen opp på et unormalt høyt nivå hos både støtteapparat og rytteren selv … fortalte hun etterpå 😉

Oppvarmingen startet og på et såpass nivå snakker vi stort sett om ganske rutinerte ryttere med grei kontroll over de firbeinte. Det er ikke alltid slik på oppvarmingsbanene har vi merket, men nå virket alt greit. Helt til jeg, som befant meg i nærheten av ‘pressetribunen’ fikk en telefon fra Fruen som hadde koll på oppvarmingen. Glidelåsen i ridestøvelen var gått. Hadde vi noe tape?! Jeg mente at vi hadde et nennsomt utvalg i bilen og la på sprang. Joda, tapelageret var på stell og snart var jeg på vei til oppvarmingsbanen i fullt firsprang, med taperullen i den ene hånda og videokameraet i den andre.

Etter fire raske men presise runder sort el.tape var støvelen så godt som fikset. OK, glidelåsen var fortsatt kæss, men støvelen satt hvertfall på. Nå var vel alt klart … og jeg gikk tilbake til ‘pressetribunen’ igjen.

Snart ble det ropt opp over høyttaleranlegget at Katja Nybø Arnesen skulle holde seg klar. Jeg kikket bort på oppvarmingen og så Katja gjøre to sprang over en …. veldig høy oxer, og så kom ekvipasjen inn på banen. Solo var ganske så livlig og jeg så at Katja var på henne for virkelig å holde henne våken og alert. Den foregående ekvipasjen avsluttet sine saker og Katja gjorde seg klar. Hun hilste dommer og så var igang samtidig som pulsen min ikke lenger lød prefikset ‘hvile’. Her dunket det så det gjallet i ørene!

OK, en volte for å få opp dampen og de var igang. Etterpå fortalte Katja meg at hun hadde vært veldig nervøs når hun sto og ventet inne på banen. Det hadde også vært en smule skummelt inn mot det første hinderet, men derfra og ut hadde det bare vært moro. Jeg var nervøs hele tiden og det var nok bra at det er bildestabilisator på videokameraet. Er redd for at det hadde blitt litt risting hvis ikke.

Men de var altså igang og det første hinderet – vendt mot inngangen – gikk uten problemer. De fant rytmen og fortsatte mot 2’ern. Ikke noe problem med den heller. Fortsatt god driv og så vidt jeg kunne se traff de fint inn mot tredje hinder også. Joda, den satt. Så gjorde de en 180 graders sving og satt kurs mot den første kombinasjonen … som så veldig høy ut! Men det var ikke noe å bekymre seg over. Det gikk strålende. De neste to hinderne ble også passer nærmest perfekt, men så var det det ‘bølgehinderet’ da.

Så vidt jeg kunne se på min bittelille videoskjerm kom hun greit på … eller … litt for nærme … ? Auda! Mindre marginer i MB. Solo touch’et toppbommen med bakbeina og den falt til bakken. Ja, ja, ingen krise, men Katja ble nok litt distrahert for hun holdt på å glemme banen, men hun fikk heldigvis rettet opp igjen og kom inn mot hinder nummer åtte om enn ikke helt perfekt. Spilte ingen rolle. Solo hoppet og kom seg godt over.

Nå gjensto bare en ny, stor kombinasjon i første fase og jeg krysset fingrene for at den også skulle gå bra. Full fart, god sving, fint på! Jadda, den satt! Nærmest perfekt treff og godt over begge hinderne, spesielt det siste!

Jeg hørte Katja hyle av glede da hun passerte mållinja! Det spilte ingen rolle at hun hadde fått et riv, det ene sekundet hun var over makstiden betød heller ingen ting. Det som betød noe var at hun og solo hadde gjennomført sin aller første Middels B akkurat slik hun hadde bestemt seg for! Hun hadde fokusert på gode rideveier, hun hadde tatt gode, store svinger for å komme riktigst mulig på hvert hinder, alle sommerfuglene hadde forsvunnet etter det første hinderet, hun hadde hatt Solo akkurat der hun ønsket, hun visste hvorfor hun hadde revet, det var en ørliten rytterfeil det helt klart går an å gjøre noe med, og det lille sekundet hun hadde overskredet makstiden med hadde ikke kommet dersom hun ikke nesten hadde glemt banen … for den var et par, tre hakk hvassere enn noe hun har ridd før.

Kort sagt… Hun hadde klart det, og det med stil!

Videoen fra MB-debuten ser du i Videogalleriet!

Posted in Stevner and tagged , , , .