Bak kulissene

Det begynner å bli orden på campingvogna
Det begynner å bli orden på campingvogna

Et sprangstevne er så veldig mye mer enn de få minuttene ekvipasjen er på banen. Det er en hel bråte ting som må være på plass, utføres, passes på og tilrettelegges for at akkurat de få minuttene skal bli så gode som mulig og at både hest og rytter – ekvipasjen – skal prestere på sitt beste. …og selv om alle detaljene er på plass er det ikke sikkert at alt på banen går som planlagt likevel!

Her kommer en liten kikk bak kulissene fra utflukten vår til Hønefoss forrige helg.

Torsdag…
For straks klokka passerte kvar over to på torsdag den 6. juli forlot jeg jobben, hoppet i hestebilen og satt kursen mot stallen for å hente hest, rytter og utstyr. Katja hadde vært på plass fra morgenen av, ridd tre hester og klargjort det meste. Sammen vasket vi Pop-Corn, pakket høyet og fikk alt ombord på hestebilen. Ved halv seks tiden var vi klare og dro avgårde.

Etter en kort sving innom heimen for å hekte på campingvogna bar det ut på motorveien igjen og på tross av kraftige advarsler om heftig kø gjennom Oslo ankom vi Hønefoss et par og en halv time seinere uten å ha sett snurten av noen kø.

Kveldstur før det er natta
Kveldstur før det er natta

Vel framme har vi funnet ut at det er greit å få finne ut av i hvilken stall hesten skal stå, og mens èn av oss får utstyret på plass på utsiden av stallboksen, rusler den andre rundt med Pop-Corn i noen minutter slik at han får beveget litt på seg etter bilturen. Noen ganger kan det være greit å lonsjere, men denne gangen holdt det med en rusletur før han gikk inn i boksen sin og fikk kveldshøyet, kraftfôr og vann.

Når hesten er tatt hånd om og har fått sitt er det på tide å rigge til hovedkvarteret vårt, nemlig campingvogna. På Hønefoss er det en flott plen å campe på og snart sto vogna på foreskrevet plass. Støttene skrudd ned, strømmen koblet til, forteltet montert og møblert og middagen …eller hva man skal kalle varmmaten som ble tilberedt ved elleve-tiden… på gang.

Før vi tok kvelden stakk vi en tur bortom stallen for å se at alt sto bra til. Det gjorde det og Poppis var godt i gang med kveldsmaten han også. En kjapp refill av vann og så var det natta til hesten også. Vi tørnet vel inn sånn omtrent midnatt.

 

Fredag…
Opp om mårran! For hesten er sulten. Både mårrahøy og kraftfôr sto klart fra kvelden før, så det var bare å lempe det inn. Pop-Corn var sulten nå også og forsynte seg umiddelbart. En snarkikk oppi vannbøttene avslørte at påfyll var nødvendig og som sagt så gjort. Pop-Corn var i gang med frokosten mens jeg ruslet tilbake til campingvogna for noen minutter til på øyet.

Tidlig start og sånn ved nitiden var vi på plass i stallen igjen. Katja var ikledd fullt stevneantrekk, hvilket vil si hvite ridebukser, stevneskjorte, for anledningen rød stevnejakke, støvler og sporer. Hjelm og sikkerhetsvest var innen rekkevidde i stevneskapet. Jeg var nok en smule mer fritidsrettet antrukket i kneshorts, t-skjorte og hettegenser’n over armen.

Pop-Corn hadde fått av seg dekkenet og vi ble enige om at undertegnede renset høver og sjekket over beina på ham og tok ham med på et kvarters rusletur mens rytteren møkka boksen. Vel unnagjort var det Pop-Corns tur for klargjøring. Fram med pussekassa og gnukke og gni med børster og svamper. Han skulle skinne om kapp med sola. Så var det på med sal og seletøy, ekvipasjenummer og til slutt en liten rød sløyfe i halen. PC var klar.

Kaffe og trådløst nett til frokost
Kaffe og trådløst nett til frokost

Ingen unnasluntring under oppvarmingen heller. Vi har grei rutine på dette, og snart var vi i gang. Den foregikk som vanlig når det er utestevne på Hønefoss, inne i det store ridehuset. Vi jobbet oss gjennom prosedyren og etter et par, tre justeringer underveis var ekvipasjen så klare de kunne bli. Ut på banen bar det og så startet de.

Kort oppsummert var vel runden av det noe uryddige slaget. De fant aldri helt den gode rytmen, men PC hopper… uansett. Feilfritt også, så resultatmessig var det innafor, ridefølelsesmessig …. tja… sånn passelig.

Så var det over for i dag…. inne på banen altså. Men å være på et tredagerstevne innebærer mye mer enn det som skjer inne på banen. Første punkt på agendaen var å finne et egnet sted for å trave av, få ut litt melkesyre, få ned pulsen og tilbake pusten. Et litt mindre ridehus gjorde nytten og ekvipasjen fikk travet og skrittet av som planlagt. Vi ruslet deretter tilbake til stallen hvor vi salet av og gjorde rent alt utstyret; sal, hodelag, bitt, martingal, gjord og beinbelegg. Sjabraken ble hengt til tørk da den var ganske så svett. Katja fikk av seg stevnejakke og støvler og så skulle PC bade. Eller… det vil si… Han skulle bort på vaskeplassen for å spyles. Han var blitt god og svett og en liten tur i «dusjen» gjorde godt. Beina ble også spylt med kaldt vann før han fikk på bandasjer og høy i boksen.

I løpet av dagen fikk vi gjennomført opptil flere, jeg tror det var fem, rusleturer med PC i en snor. En stevnehelg betyr mye bokstid og da er det viktig at hesten kommer seg ut og får beveget litt på seg. Samtidig fikk vi møkket boksen slik at han kom tilbake til ren sagflis. Det er også viktig å passe på at hesten får i seg nok vann. Noen hester sliter med å drikke nok på stevner, men Pop-Corn hadde ikke noe problemer med dette. Her gikk det unna på vannet og hyppig påfyll var nødvendig. Mat er selvsagt også viktig og både høy og kraftfôr gikk ned på høykant.

Litt regn gjør da ingenting!
Litt regn gjør da ingenting!

Man skal heller ikke glemme rytteren … eller støtteapparatet. Mat og drikke er viktig også for de tobeinte og i campingvogna kan vi lage det meste av både varmt og kaldt, vått og tørt. …og ikke minst kaffe!

…og slik går nå dagen. Fram og tilbake mellom campingvogn og stall, og selvsagt blir det til å kikke på andre ekvipasjer også. Både kjente og ukjente. Det er alltid en gjeng fra FORK på «tribunen» og alltid plass til et par til.

Når klvelden faller på blir det en siste tur innom stallen for å se at alt står bra til for natten. Litt avhengig av vær og temperatur skal hesten ha dekken. På Hønefoss kan det være godt for å beskytte seg for mygg også. Fulle vannbøtter og så er det natta!

Lørdag…
Ny dag, nye muligheter! …og lørdagen ble ikke så veldig mye annerledes enn fredagen annet enn at bommene lå fem cm høyere og det kom en aldri så liten regnskur, heldigvis etter Katja hadde ridd.

Ellers ble det jo mye av den samme aktiviteten. Mårrafôringen ble som vanlig tildelt støtteapparatet, meg altså, og alt stod bra til med PC på lørdagsmorgenen også. Alt høyet fra i går kveld var borte og han var klar for frokost. Det fikk han og jeg ruslet tilbake til campingvogna og kaffen.

Viktig med vann for hesten
Viktig med vann for hesten

Rutinemessig…. rusletur med PC, møkking av boks, pussing av hest, sale på, rusle bort til banen, Katja går banen mens jeg passer hesten, oppvarming og så ut på banen igjen klar for en ny runde. Pop-Corn var mer avslappet i dag. Roligere og enklere å ri på oppvarmingen, han satt seg bedre i sprangene og var enklere å regulere på bakken. Han tok med seg det ut på banen også, men dessverre ble han skremt (?) av noe som hendte rett på utsiden av gjerdet i en venstresving. Da mistet han banefokus og dro med seg et par bommer. Katja jobbet ham tilbake igjen og derfra og inn funket det bra. Godt tempo, balansen og rytmen falt på plass og bommene lå. Helt grei gjennomkjøring for en fortsatt forholdsvis urutinert hest.

På nytt skulle hesten traves og skrittes av. Det var plass i det lille ridehuset og så bar det tilbake til stallen igjen for flere rutinemessige oppgaver. Vel unnagjort og de tobeinte kunne trekke seg tilbake til campingvogna mens regntunge skyer blåste inn fra vest. Rytteren sovnet mens støtteapparatet slappet av med en kopp kaffe og hørte på lyden av regn som falt på taket av forteltet.

Regnskuren var av det korte slaget og kvelden ble tilbragt i godt lag sammen med andre hyggelige folk og en masse mygg på krigsstien. Før vi tørnet inn sjekket vi innom stallen nok en gang for å sjekke at alt var på stell. Det var det og snart så snorksov begge to.

Søndag…
Da kan du jo prøve å gjette hvordan søndagen vår så ut! Joda, rutinene sitter de, så litt før klokka sju ruslet undertegnede ned i stallen for å mårrafôre. Poppis var i godt lune etter natta, hadde spist opp alt høyet sitt og gjort gode innhogg i vannbøttene. Han var klar for mere mat og det fikk han. Trakk meg så tilbake til campingvogna hvor kaffen var klar og etter å ha ristet liv i rytter’n var vi nok en gang i stallen for de siste forberedelser for dagens start, 120cm.

Pop-Corn slapper av på stevneplassen
Pop-Corn slapper av på stevneplassen

Vår vane tro ble det møkking og rusling før vi pusset over Pop-Corn. Han fikk også på seg utstyret nok en gang toppet med en liten, rød sløyfe i halen. Ekvipasjen var klar for siste start.

Ny oppvarming og her har vi også god rutine. Jeg vet hva jeg skal se etter og ellers stort sett overlate detaljene til Katja, ja, rent bortsett fra å heve (og senke) bommene på oppvarmingshinderne. Grei og ridbar Pop-Corn og han var fin i hoppingen også og ikke spesielt preget at det var dag nummer tre.

Ut på banen bar det og så la de i vei. Litt utfordrende bane i dag, blant annet med to kombinasjoner i «oppoverbakke» og en vrien linje inn mot hinder nummer 6. Så var de i gang. Kort oppsummert, en fislebom ned i en «oppoverbakkekombinasjon» men resten faktisk veldig bra. Nedslaget medførte et resultat utenfor plassering, men hadde den blitt liggende – noe den med litt flaks kunne ha gjort – ville det ha blitt en fin plassering.

Uansett… tilbake til stallen, sale av, spyle hest, spesielt beina, bandasjere hestebein, møkke, inn med fôret, rydde utstyr, «hjem» til campingvogna og frokost/lunsj.

Vel spist og så var tiden inne for å tenke på retretten. Det betød å gjenta torsdagens aktiviteter, men i motsatt rekkefølge. Vi bestemte oss for å begynne med campingvogna. Rydde opp og stue vekk, rigge ned og pakke forteltet, vaske opp … nei, det drøyer vi med til oppvaskmaskinen hjemme.

Ferdige og så var det stallens tur. Jeg kjørte bilen så nærme den kom og lastet trillebåra full av stash. Boksgardin, fôrbokser, knaggrekker, høyposer, stevneskap, beinbandasjer… you name it. Det eneste vi ikke lastet – foreløpig – var hest, vannbøtta, trillebåra og greipet.

Mesteparten unnagjort nå og så kjørte jeg bilen opp på plenen og hektet på campingvogna. Lot hele jern-ekvipasjen stå mens vi gjorde alt ferdig i stallen, jeg gikk med Pop-Corn mens Katja møkka boksen. Så var hun klar og hun overtok Pop-Corn mens jeg fikk det siste utstyret inn på bilen før vi sammen lastet Pop-Corn. Han ruslet på som vanlig, han, og så var det bare å starte opp og ratte bil og campingvogn forsiktig ut fra stevneplassen og styre nesa hjemover.

Det blir noen rusleturer i løpet av en stevnehelg
Det blir noen rusleturer i løpet av en stevnehelg

En tur som tok ca tre timer, med et innbakt pit-stop i heimen hvor vi huket av vogna. Ingen grunn til å kjøre den fram og tilbake til Tune!

Så var vi da framme i stallen igjen litt utpå kveldinga. Men tro ikke at dagen var over ennå. Nei, det var fortsatt flere ting på to-do lista før vi kunne kalle det en dag… eller helg.

Hesten skulle av og inn i boksen sin, av med transportbeskyttelser og annet og han hadde ikke mer enn akkurat kommet innafor de fire vante vegger før han sèg ned i flisa og rullet seg … masse! Med nytt vann i bøtta og en haug med høy på gulvet var han klar og vi kunne fortsette med å laste av bilen. Blir ganske god på det i løpet av en helg. …og dermed gikk det ganske fort nå. Hjem ville vi også, og med det som insentiv gikk det ikke akkurat saktere.

Til slutt…. ferdige! Og vi kunne kjøre de siste kilometerne hjem til heimen og oppvaskmaskinen. Jepp, vi sov godt den natten begge to! …ja, og sikkert Pop-Corn også! 🙂

Facebook

Instagram

Pinterest

Ta kontakt!

EQUUS AERIALIS
-
R. Amundsensgt. 15
1524 Moss
tel: +47 930 53 101
e-post: equus@aerialis.no
Ta kontakt!