Arendal #2 & #3

Tre-kombinasjon

Tre-kombinasjon

Veldig kort oppsummert….

Lørdag: Tja…..
Søndag: Bra!!!

……og så;  detaljene.

Lørdag våknet vi til skyfri himmel, sol og en minusgrad eller to, men mye tydet på at plussgradene var i anmars og det stemte. For kvikksølvet i gradestokken steg omtrent i takt med sola og det varte ikke lenge før det var godt og varmt i solveggen.

Fordelen med å starte i MB og MA er at man ikke behøver å stå opp i otta. Eller…. støtteapparatet må det – det skal jo fôres – men rytteren kan ligge å dra seg utover formiddagen. Etterhvert må rytteren karre seg ut av dynene også og få i seg noe frokost og så er dagen i gang.

Litt ut på tidlig ettermiddag var det meste klart for oppvarming. Broad Way var litt … annerledes enn vanlig. Temmelig touchy og ikke fullt så rytmisk som han har vært i det siste. Likevel får vi nok si at oppvarmingen gikk greit og snart var det vår ekvipasjes tur.

MA - 120cm... minst!

MA – 120cm… minst!

Det begynte med et solid riv. 🙁

…men så gikk det bedre selv om de vel aldri helt fant rytmen. Det ble med det ene rivet og mot slutten forserte de en trekombinasjon som satt som et skudd. Det ble selvsagt ikke noen omhopping på grunn av det litt sure rivet på det første hinderet, men vi satset på at rytmen og balansen skulle sitte bedre ved neste korsvei; MA.

Det var en spenstig MA som ble presentert for rytterne da de gikk banen. Teknisk sett kanskje ikke med de aller største spissfindighetene, men bommene lå høyt; veldig høyt!

Her krysser BW forbeina

Her krysser BW forbeina

Broad Way var litt enklere å ha med å gjøre under oppvarmingen denne gangen, men hun var fortsatt ikke helt fornøyd. Point of no return og snart var de klare for en grisehøy MA. …og de første hinderne satt fint. Hinder nummer to – som alle hadde sett på med gru – gikk lekende lett på tross av sine høyst velvoksne såkalte 120cm. Så skjedde det ting. Det så ut som om de traff greit på A-hinderet i den første kombinasjonen, men over B-hinderet gikk det skeis. Alt kom ut av balanse og da de landet var Katja såkalt all over the place. At hun klarte å holde seg på sto som et under for meg, men hun klarte det, og da hun fikk summet seg litt bestemte hun seg for å fortsette. Et par nye hindere ble forsert, men så kom det tre pling i bjella. Eliminering?!

Katja skjønte ingen ting. Hvorfor hadde hun blitt eliminert? Hun hadde da….?

...og her kompanserer han ved å strekke ut høyre bakbein

…og her kompanserer han ved å strekke ut høyre bakbein

Etter et par minutter gikk det opp for oss hva som hadde skjedd. I kaoset med å komme seg tilbake i salen igjen etter kombinasjonen hadde BW galloppert forbi et hinder. Dette hadde gått hus forbi Katja der hun hadde mer enn nok med å holde seg fast og få tilbake balansen igjen. Så, jo… elimineringen var nok riktig dessverre.

Humøret var ikke helt på topp, men det kom seg ganske snart igjen, og når pølsene kokt i vannkoker’n var vel fortært var smilet tilbake på plass igjen og siktet innstilt mot søndagens MB+5.

I løpet av kvelden kikket vi på videoen for om mulig å få en forklaring på hva som hadde skjedd over hinder 5B, og forklaring skal jeg love deg at vi fikk. Av en eller annen grunn klarte BW og krysse forbeina over hinderet. (Det er mulig at han dunket til bakbommen med den ene hoven og at dette slo det ene benet over det andre.) BW mistet balansen og kompenserte med å ‘slippe ned’ det ene bakbenet for om mulig å få balansen tilbake igjen. Det klarte han, og heldigvis klarte han også så vidt å stokke beina riktig før han landet. Men det ble jo en temmelig bumpy ride og egentlig en stor prestasjon av Katja å ikke falle av!

Ny dag, nye muligheter | Katja og Emilie

Ny dag, nye muligheter | Katja og Emilie

Søndags morgen ankom med minst like fint, om ikke enda bedre, vårvær enn dagen før. Mere sol og mere skyfri himmel og nok en gang måtte støtteapparatet opp å fôre mens toppidrettsutøver’n kunne nyte et par ekstra timer under dyna. Restitusjon er viktig!

Start i stevnets siste klasse betød at vi ikke skulle i ilden før et godt stykke utpå ettermiddagen så det var ikke noe strsss og god tid til oppvarming. Vi ryddet rommet, feide oss ut og pakket bilen stort sett før det var på tide med oppvarming. De første minuttene i lett trav på utebanen for deretter å entre oppvarmingsbanen og tenke litt på hoppingen. I dag virket det som om BW var mere tilbake til normalen og ikke så touchy eller vanskelig å ri som i går. Det tok vi som et positivt tegn og om litt var vi klare for MB+5. Katja og BW på banen, jeg på galleriet med videokameraet.

Der satt'n!

Der satt’n!

Så var de i gang. Fulltreff på første hinder i dag, og det så ut som om de fant rytmen umiddelbart. Dette så veldig bra ut og det ene hinderet etter det andre ble passert uten at det falt en eneste bom. Kombinasjoner og trekombinasjoner satt som de skulle og der passerte de jammen mållinjen. Fortsatt lå bommene og det ble en flott null-runde. Kanskje ikke av de raskeste, men godfølelsen var tilbake og det var det viktigste med dagens runde.

Det ble en hyggelig biltur tibake igjen til stallen og vi gleder oss til neste start! Nå starter utendørssesongen!

…og en videosnutt fra L-stevnet finner du her…

Posted in Stevner and tagged , , , , , , .